Først ladet vi opp med blodprøver på sykehuset, og deretter bar det til en minnesverdig tilsteldning.
Topp julemat, dessert, kaker osv.. Samt teaterforestilling "Reisen til Julestjernen" i regi av Helge Hammelow-Berg - som en flott avsluttning på en super dag for barn og foreldre.
10 kommentarer:
Elsker denne serien . Sterk ,personlig men samtidig dokumentart kunst-kunstfotografi.Bravo.
Det er godt å se at det likevel finnes rom for glede i en vanskelig situasjon.. Du er en dyktig og ærlig formidler.
Tusen takk for varmende ord. I kveld har jeg det ekstra tungt. Jeg er så redd... jeg er livredd... livredd for å miste Magnus...
Når vi leser og synger sammen om kvelden, så blir følelsen ekstra sterke. Han er bare så god :)
Men dette skal gå bra
Fokuserer fremover -
Setter pris på dere Isidoros og Hanne
mvh
Håvard
Er så bra bilder Håvard, ja og så personlige som nevnt her. Sterke.
Alle gode ønsker igjen til dere.
En sterk personlig serie Håvard..tekst og gode bilder
ordene mine blir litt fattige her...
men tenker på dere og ønsker dere alt godt.
må bare føye meg til alle over her, en fantastisk sterk og vakker formidling i ord og bilder, varme tanker til deg og dine Håvard!!
Tusen takk Anne, Geir og Torkel.
Ha en fin dag
mvh
Håvard
Nydelig å se lek og moro og at det er rom for kos og sikkert er veldig etterlengtet og nødvendig avbrekk fra hverdagens kav nå,både for små og store.men ser samtidig at det vises at din lille skjønne gutt er syk nå, vises så godt ift de første bildene...og skjønner meget godt at du må være så redd som du aldri noen gang har vært før.Å som jeg føler med deg Håvard.Utrolig Sterke bilder og formidling som både gjør meg glad og trist. Men jeg vet at du er optimist, og jeg har stor tro og håp om at dette Skal ende godt!!! og optimist ,..det skal jeg være på veien sammen med deg og dine i tankene Håvard. Alle mulige tanker og bønner sendes dere nå i uke 50 spesielt!
Lineklem
Lille Knerten ja. For en nydelig liten oppdresset tass. Han ser veldig fornøyd og glad ut.
Så klart er du redd. Det må du jo være. Det må være knalltungt å være sterk sånn, og det å løfte blikket og ta inn over seg tankene blir så tungt. Så fokuserer man på en liten ting i gangen. En kur i dag, en reaksjon som må håndteres, en dag av gangen. Sakte men sikkert så kommer dere dere ut av grøten.
Jeg heier på dere!!!
Tusen takk :)
Legg inn en kommentar