onsdag 1. desember 2010

Julekalender åpning

Den daglige turen til sykehuset resulterte i litt blodplateoverføringer på Magnus. Verdiene var ganske så lave etter siste cellegiftkur. Noen ganger reagerer man på slike overføringer, og det gjorde gutten vår i dag. Han hovnet opp her og der, og ble tungpustet. Men som alltid på sykehuset, så føler man seg godt tatt vare på.
Det ble da gitt antihistamin IV. Vips så var Magnus mye bedre igjen - men ganske så sliten og trøtt.
På sykehuset fikk Magnus åpne 1. luke på pakkekalenderen, og det var veldig hyggelig med slike overraskelser.
Engler finnes, og de jobber på barneavdelingen :)










12 kommentarer:

Line sa...

Fantastisk at det gikk så bra likevel,.men tenker det var en tøff stund for dere. All medfølelse fra meg.
Men du så gøy og hærligt at Magnus fikk åpne den første pakken da;O) Blir glad over å høre det, det er når man leser og ser sånn som dette man virkelig skjønner hva som betyr noe i livet, OG hvor utrolig viktig de små men likevel største handlingene/tingen er. Vakker og rørende dokumentert dag. Mange klemmer og tanker fortsetter;O) Dere er SØREN meg så tøffe at jeg lurer på hvor dere henter styrken fra...Stå på og den ukuelige optimismen er nok en av årsakene til styrken vil jeg tro;O))))))

-hanne sa...

Nok en god serie av denne tøffe tiden dere alle opplever. Bilde nr. 3 berørte meg skikkelig, det ble så kontrastfylt med den veldig unge, nysgjerrige, ivrige, men syke gutten mot den tilbakelente, kloke, arbeidende voksne friske legen i bakgrunnen. Utsnittet gjør at bildet fanger meg og gjør at jeg må se på det flere ganger.

Varme tanker til dere, Magnus og englene på barneavdelingen.

Håvard Flaatten sa...

Tusen tusen takk Hanne og Line :)

Inger-Lise sa...

Hei Håvard!
En god og knakende sterk serie fra deg igjen.
Du klarer å formidle situasjonene på en helt spesiell måte, formidler følelser og stemninger. Og midt oppi alt dette er du både sterk og positiv! Jeg bøyer meg i støvet for det!
De beste ønsker til dere!

Anne sa...

Nydelige bilder, fra en ikke så kjekk hverdag, men allikevel en del av hverdagen og levet desverre. Ser det der er en skikkelig tøffig!! og han står det ut med god hjelp, overbevist. Jeg skal i alle fal krysse både fingre og tær.

Sonja Middelhuis sa...

Dette var en nydelig og følsom serie, Håvard!
Jeg tenker på dere som er så tøffe i denne tunge tiden. Du er så god på å formidle - både med ord og bilder. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at dette går bra - og tror fullt og helt på det også! Takk for at du deler dette med oss. Vi mennesker har godt av å bli minnet på at noen faktisk strir og er midt inne i noe som for alle mennesker er steintøft. Vi trenger å bli minnet på de viktigste tingene i livet, nemlig helsen og at alle mennesker har det bra. Vi har en tendens til å bli altfor selvopptatte og overfladiske. Dette du gjør er med på å bremse den trenden og gir oss en mulighet til å stoppe og tenke.
Jeg ønsker dere alt godt og at dere får akkurat det dere nok ønsker dere mest av alt i julegave: En melding fra legene om at dere nå har en frisk liten gutt igjen! En god klem fra meg til dere alle sammen!

Øystein Søbye sa...

Dette er bilder som treffer oss langt inn i sjela - kanskje særlig for oss som selv har unger som har gått gjennom tunge stunder med sykdom.

Isidoros Prinos sa...

Love it !!!!!!!

PhotoArtist Anne Ueland sa...

Jeg vet neste ikke hva jeg skal si. Ble så glad det gikk bedre, jeg føler så med deg i dette, at jeg kjenner det langt inn i sjelen. Og så klarer du på toppen av alt, og ta de supre dokumentarbildene. Ikke "bare bilder", men de er gjennomført gode og kreative så det holder. Jeg er megaimponert. Tenker veldig mye på guttungen og dere, og ber for dere om at dette skal gå godt. Fortsett å fortell og ta bilder Håvard, Klem fra Anne

Dagrun sa...

Det er så imponerende at du klarer å ta bilder som er så gode, rett og slett kreative og gode, i en sånn situasjon. Det er ja, nei, imponerende!

Har sykehuset egen adventskalender? Ikke verst.

Oddvar Klaussen sa...

traff meg i hjertet..sterkt!!

Håvard Flaatten sa...

Tusen takk :)
mvh
Håvard